Hvem er jeg? Jeg er kjolen jeg går i. Karakteren jeg fikk på siste prøve. Farten jeg brukte på å løpe 10km. Tallet på vekta. Jeg er størrelsen på klærne, maten jeg laget til middag, sykdommene jeg drar med meg. Jeg er liten og stor, frisk og syk, sterk og svak, for mye og for lite, mange og ingen. Jeg er som et skjellet man kan putte ulike drakter på. Rollene man forventer av meg. Mamma. Kone. Venninne. Jeg er noens søster, noens datter. Pasient. Elev. Et saksnummer. Jeg er alt og ingenting. Mest ingenting. Jeg er ingen og mange, på en og samme gang. Du sier du ser meg, men jeg skulle ønske jeg kunne se meg selv. Det er som å se seg selv i speilet og bare se konturene. Et hvitt ansikt uten noe mer. Tomt. Ingenting. Alt og ingenting. Alle og ingen. Hvem er jeg? Jeg finner meg ikke… finner ikke struktur i hverdagen nå som skolen er ferdig. Finner ikke veien ut av det destruktive. Finner ikke veien videre. Finner ikke MEG. Om det egentlig finnes noen JEG. Om det virkelig ER noe der når man tar vekk alle roller og forventinger, alt jeg gjør for å passe inn eller være bra nok. Om jeg bare kunne finne MEG….

  
 

Advertisements