Akkurat denne dagen, for mange år siden. Det var en fredag, i år faller datoen også på riktig dag.

Lenge siden, men fortsatt så virkelig. Jeg husker så mye. Husker regnet og løv i alle mulige farger spredt ut over asfalten. Jeg husker den beige Saaben. Brillene dine og det krøllete håret.

Jeg husker at jeg fikk en lapp av læreren min om å komme ned på lærerværelset så fort jeg var ferdig. Vi hadde prøve den dagen.

Husker at du møtte meg der, saksbehandleren min fra barnevernet. Husker du sa at du skulle ta meg med til et sted jeg kunne være trygg. Trygg? Hva var det?

Jeg husker den lange kjøre turen. Du spurte om det gikk bra. Jada sa jeg, men sannheten var at jeg holdt på å tisse på meg, og at jeg var livredd.

Meg og den hvite skolesekken, det eneste jeg fikk med meg.

På samme tid kjører en politibil inn i bakgården til mammas jobb.Uniformskledde politimenn kommer inn og ber om å få snakke med henne. Forteller at datteren hennes har blitt flyttet på barnehjem.

En annen bil rullet mest sansynlig ned oppkjørselen til huset vårt for å fortelle pappa og søstrene mine det samme.

Mens vi kjørte. 5 mil kjentes veldig langt den fredagen. Jeg var 15, men følte meg forferdelig liten.

Vi kom frem til det røde huset ved furuskogen. Gikk inn og ble tatt i mot. Jeg fikk en enorm tallerken med kjøttkaker og poteter, de voksne hadde møte. Om meg, uten MEG. Jeg var bare der. Fikk et rom med gule vegger og et vindu som vendte ut mot skogen.  Så ble jeg igjen mens de andre dro. Hva nå? 

Begynnelsen på 3 år med de samme spørsmålene. Hva skal skje med meg? Hva nå? Tenk om de kommer og henter meg? Hvor lenge skal jeg være her?

De tok meg med på moteoppvisning, ga meg mat, men SNAKKE med meg, spørre hvordan jeg hadde det-DET gjorde de ikke.

Jeg ble dratt opp med røttene og flyttet til en annen by. Kjente ingen. Visste ikke noe om veien videre. Stolte ikke på noen.

Jeg sto og så ut i den furukledde skogen. Lot lyden av regnet drukne de små hulkene mine, lot nattens mørke være det eneste som fikk se mine tårer. 

Alene. Så forferdelig alene. Jeg var flyttet fra ett helvete, lite visste jeg om at her startet et nytt. 

  

Advertisements