Den lille redde jenta som bare vil dø. Som ikke hører til noe sted, som ingen kan bli glad i. Hun som ødelegger alt og er skyld i alt som er galt. Hun ingen vil ha. Hun som ber om det og ikke fortjener noe annet. Hun som ikke fortjener å leve, hun som bare vil vekk.Hun som bærer alt for mye på sine skuldre. Hun som ikke finner håpet. Hun som gråter stille i natten så ingen ser. Hun som har så store sår innvendig at hun ikke er sikker på om hun noen gang kommer til å føle seg hel. Hun som er så ufattelig sliten av å kjempe-time for time. Hun som skulle ha gjort nesten hva som helst for en eneste dag med litt ro og trygghet. Hun som er så ensom, selv sammen med andre. Hun som tenker at alt hun sier og gjør er galt. At hun aldri vil bli bra nok, sterk nok, flink nok, elskelig nok. Hun som ikke har noen røtter. Hun som så gjerne vil, men som ikke har håp eller styrke til å gjennomføre. Hun som er så redd at hun føler seg desperat. Hun som skulle ha gjort alt for at ting kunne fortsette som normalt. Hun som ikke alltid skjønner de enkleste ting. Hun som skulle ønske hun kunne få en ny sjanse-et nytt liv, og prøve igjen. Hun som har armene fulle av arr og drømmer om å lage flere, men som står i mot stormen i håp om at det en dag vil gå over. Hun som ser familier på gata og fortsatt ønsker å bli adoptert, tatt med hjem. Hun som har så mange år som er borte at hun ikke vet om hun noen gang vil kunne fylle opp det sorte hullet. Hun som synes at det gjør så vondt at hun ikke vet hvordan hun skal overleve. Hun som har så mye savn i seg. Som har gått seg vill i det mørkeste mørke uten å finne veien ut. Hun som har trosset alt i seg og turt å stole på, å slippe inn-men som er helt knust av tanken på at det kommer til en slutt. Hun som er så full av kaos at det føles ut som at hun skal sprenge. Hun som enten har så angst at det gjør vondt, eller er så nummen at hun mister tid og sted-og ikke finner noe i mellom.

Hun som føler seg lost i en stor og skummel verden.

Meg….

  

Advertisements