Jeg er hjemme alene, har fullstendig panikk, krampegråt og skadetrang. Mannen kommer innom, jeg tørker tårene og tar på meg smilet. Går det bra? Jada- jeg skal snart på yoga.. Han drar og jeg er alene igjen, slusene åpner seg og tårene renner i strie strømmer. Jeg drar ikke på yoga. Jeg drar på legevakten. Sitter der og får samlet kreftene mine før jeg drar hjem igjen. Og smiler. Later som at alt er bra.
Sånn er det hver dag. Jeg smiler og sier at det går bra, men kjører rundt uten mål og mening og gråter. Alene. Det er best sånn. Han vil ikke forstå. Ingen kan forstå. Jeg lever to liv oppå hverandre. I det ene tar jeg ansvar, smiler og er glad. I det andre er det bare elendighet. Ensomheten er i ferd med å spise meg opp. Det er ikke plass til å være den jeg egentlig er. Hvis jeg i det hele tatt vet hvem jeg er lenger.
Nok en gang tar jeg på meg masken, tørker tårene og presser frem et smil. Hvordan har du det? Jo takk, det går bare bra…….

Advertisements