PTSD er en urettferdig sykdom. Et resultat av vonde ting man har opplevd, som man opplever igjen og igjen. Fortiden innhenter deg gang på gang. Holder det ikke å ha opplevd helvete en gang? Hvorfor skal man straffes med å oppleve det igjen og igjen-i mareritt, flashbacks, minner som aldri blekner. Det er en sykdom som nok ikke synes så godt, men når det står på som verst er ikke alle banneord i hele verden nok til å kunne beskrive smerten man står i. Å stå i full storm uten å miste balansen. Å svømme i et illsint hav uten å drukne. Det eneste som driver deg videre i denne berg og dalbane tilværelsen er håpet om at når stormen stilner så er man en storm mindre unna målet.

IMG_1827.JPG

Advertisements