Kompleks PTSD. Enkelte ganger kaller jeg diagnosen PTSFuckmylife! I dag er en sånn dag! Man vil så gjerne tenke voksent og fornuftig, men hjernen står på repeat i et gammelt spor som er vanskelig å vende. Det blir som når det er hakk i plata på en cd eller noe. Alt blir vridd og vrengt til det verdt tenkelige. Alle er i mot deg, ingen bryr seg, ingen tror deg. Osv osv. Det er så forferdelig slitsomt å ha det sånn. Man ser logikken i det- at det ikke stemmer, men hodet er ikke enig i det hele tatt. Den evige ambivalensen. Lengten etter å dø for å få slippe, samtidig som at du jo ikke vil det i det hele tatt. Jeg føler meg dratt mellom to verdener

Advertisements