Jeg klarer ikke tegne, ikke gjøre leksene, ikke lese, ikke noen ting. Jeg er et forferdelig sted å være akkurat nå. Jeg vil bare ut og vekk fra meg selv. Orker ikke å være her. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har hatt masse mareritt igjen. Vil ikke sove, vil ikke ta medisiner for å bli trøtt og sløv for så å våkne og være sløv, redd og ikke skjønne noen ting. Jeg hadde ikke skadet meg på en uke. Ny rekord. Jeg var så glad. Men klarte ikke stå i mot lenger. Det blir bare alt for mye. Ting kommer enda nærmere meg. Det dype mørket. I helgen har det flimret bilder bare jeg har lukket øynene og blunket. Det skremmer vettet av meg. Tåler ingen ting. Vil helst bare gjemme meg og forsvinne for alltid. Jeg har 100vallergan i bilen. Ville hente alle 300, men det kan man visst ikke. Bare 100 av gangen. Jeg har dem i bilen så jeg ikke bare plutselig skal ta dem. Tenker at det sikkert ikke gjør store skaden, men kanskje jeg skulle fått sove veldig lenge i allefall.. Jeg vet ikke. Det river og sliter i meg. Igjen. Jeg fantaserer om å kutte opp begge armene mine, knuse alt som kan knuses på kjøkkenet og gå rundt i glassskårene. Skjære meg opp med dem. Vil rive meg i håret og skrike det høyeste jeg kan at det holder nå! Jeg orker ikke mer! Grine til det ikke finnes en eneste tåre igjen i meg. Jeg tenker at det svinger så fælt at jeg ikke skjønner hva som foregår. Hva skjer med meg? Det kjennes ut som om det kommer til å klikke for meg når som helst. Jeg tenker at det er nå jeg vil sitte på gulvet og gjemme meg og si at nå orker jeg ikke mer. Vær så snill å hjelp meg å dø. Men ikke denne gangen. Jeg har sett håpet og prøver litt til.

image

Advertisements