Jeg er ute på perm. Altså ikke fra fengsel-fra døgnavdelingen jeg har vært på den siste uken. Jeg er her, skal klare meg selv. Det er jo det jeg vil-mer enn alt i hele verden. Men jeg er livredd. Redd for å miste kontrollen. Redd for at det ikke er på langt nær nok. Det river og sliter i meg. Jeg har lyst til å holde hendene for ørene og skrike så høyt jeg kan. SLUTT!!DET ER NOK NÅ!! Skadetrangen er sterkere enn den noen gang har vært, og jeg har lyst til å knuse ting. SMADRE ting. Fordi jeg er full av innestengte følelser som jeg ikke får ut. Jeg har lyst til å gråte til det ikke er en tåre igjen i meg, og på mandag skal jeg skrives ut….

image

Advertisements